Kritiske internasjonale studier om mobilstråling

WHO kategoriserer mobilstråling som muligens kreftfremkallende

Allerede i mai 2011 kategoriserte IARC, et byrå under World Health Organization (WHO), radiofrekvent elektromagnetisk stråling – inkludert mobilstråling fra mobiltelefoner, mobilmaster og andre trådløse enheter – som muligens kreftfremkallende (kategori 2B, samme som blyholdig bensin). Dette markerte et historisk skifte, ettersom WHO tidligere hadde avvist muligheten for en sammenheng mellom radiofrekvent elektromagnetisk stråling og kreft. Den nye kategoriseringen kom etter at en ekspertgruppe bestående av 30 forskere hadde gjennomgått forskningen på området. Flere pålitelige studier viste en sammenheng mellom bruk av mobiltelefoner og kreft, særlig ved bruk på mer enn 30 minutter daglig over en periode på 10 år, for eksempel den store internasjonale INTERPHONE-studien fra 2010, samt flere studier fra den anerkjente svenske professoren Lennart Hardell.

Mobilstråling reduserer hukommelseskapasitet hos unge (2018)

En sveitsisk studie med 700 unge deltakere, utført av Swiss Tropical and Public Health Institute (Swiss TPH), viser at mobilstråling har en negativ effekt på hukommelsesevnen. (Publisert i Journal Environmental Health Perspectives, juli 2018.) Studien konkluderer med at eksponering for mobilstråling over bare ett år kan påvirke utviklingen av den retoriske hukommelsen hos ungdom negativt. Dette bekrefter tidligere publiserte studier fra 2015. Retorisk hukommelse er hovedsakelig lokalisert i høyre hjernehalvdel, og påvirkningen var sterkest hos de som holdt telefonen mot høyre side av hodet.

"Dette tyder sterkt på at mobilstråling som absorberes i hjernen, er årsaken til den observerte sammenhengen med redusert hukommelse," uttalte Martin Röösli, leder for Environmental Exposures and Health ved Swiss TPH. Andre former for trådløs bruk – som teksting, spilling og nettsurfing – hadde kun marginal effekt på hjernens hukommelsesevne. Det utelukker derfor at forskjellen skyldes atferd, og peker i stedet på strålingen som årsaken. Studien ble utført av Swiss TPH i samarbeid med EU-prosjektet GERoNiMO, som har som mål å øke kunnskapen om hvordan og hvor mye mobilstråling påvirker helsen vår. Studien er finansiert av EU Seventh Framework Program (FP7) og Swiss National Science Foundation (SNSF).

Les artikkelen om den sveitsiske studien her.

10-årig studie viser sammenheng mellom mobilstråling, kreft og hjernesvulster (2018)

Det anerkjente Ramazzini Institute i Italia har gjennomført og publisert en avgjørende 10-årig studie som bekrefter kreftfare ved mobilstråling. Resultatene, publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Environmental Research, viser en tydelig sammenheng mellom eksponering for mobilstråling og ondartet kreft i Schwann-celler. Disse cellene finnes blant annet rundt hjertet og i nervesystemet som forbinder kroppen og hjernen. I tillegg ble det funnet økt risiko for ondartede hjernesvulster.

Kilde: Environmental Research

Bare 558 timer med mobilbruk øker kreftrisikoen (2017)

En kanadisk studie fra juni 2017 dokumenterte at dersom man bruker mobiltelefonen i mer enn 558 timer totalt gjennom livet, dobles risikoen for å utvikle den aggressive og svært dødelige hjernesvulsten gliom. Den tidligere INTERPHONE-studien på tvers av 13 land viste at langt høyere bruk måtte til for å oppnå samme risiko. 558 timer tilsvarer omtrent 30 minutter daglig i 3 år, 15 minutter daglig i 6 år – eller lenger, dersom man snakker sjeldnere. Uten bruk av beskyttelse.

Kilde: American Journal of Epidemiology

National Toxicology Program (NTP), USA: Mobilstråling kan være knyttet til økt kreftrisiko (2016)

I det som trolig er verdens mest omfattende og kostbare forskningsprosjekt på mobilstråling hittil, med hele 2 500 forsøksrotter, ble det funnet at så mange som 5,5 % av dyrene utviklet kreft – og tallet steg til 8,5 % dersom man inkluderte forstadier til kreft. Rotter som ikke ble utsatt for stråling, utviklet ingen kreft.

Kilde: Se studien her.

BioInitiative: Stor uavhengig forskningsrapport dokumenterer skadelige effekter av trådløs stråling (2012)

I 2012 ble BioInitiative-rapporten om biologiske effekter av stråling fra trådløs teknologi oppdatert med 1800 nye studier, publisert siden førsteutgaven i 2007. Totalt nærmer antallet studier seg 4000. Rapporten ble utarbeidet av et internasjonalt team på 29 uavhengige forskere og eksperter. Hovedkonklusjonen er at dagens grenseverdier for stråling fra trådløs teknologi bør senkes umiddelbart til et tryggere nivå – mange tusen ganger lavere enn dagens tillatte verdier.

Les mer i BioInitiative-rapporten.

Opptil 400 % økt risiko for dødelige svulster (2014)

Mobilstråling kan forårsake en ondartet og dødelig svulst kalt gliom. Forskning fra den svenske professoren Lennart Hardell og hans team ved Ørebro Universitetssykehus viser at det å snakke i telefon mer enn 30 minutter daglig over 10 år kan øke risikoen for denne typen hjernesvulst med opptil 400 %.

Se studien her.

Økt risiko for å utvikle kreft (2006)

Vitenskapelig forskning anslår at unge som bruker mobiltelefon har 520 % høyere risiko for å utvikle kreft, mens tallet for voksne er 270 %.

Kilde: Electromagnetic Biology and Medicine

Det europeiske miljøbyrået advarer mot helserisiko fra mobilstråling (2011)

Miljøbyrået anbefaler å bruke føre-var-prinsippet – det vil si å ta forholdsregler når det gjelder mobilstråling, fordi forskning indikerer at trådløs stråling kan være skadelig.

I 2011 oppfordret byrået til følgende:

• Myndigheter, telekombransjen og befolkningen bør redusere eksponeringen for mobilstråling, for eksempel ved å unngå å holde telefoner tett mot hodet.
• De nåværende grenseverdiene for mobilstråling bør revurderes, da de er fastsatt på et utilstrekkelig grunnlag.
• Det bør innføres tydelig merking og advarsler om mulige helserisikoer ved bruk av mobiltelefoner.

Kilde: European Environment Agency

Negativ påvirkning på kroppens celler, organer, vev og DNA

Forskning har vist at mobilstråling forstyrrer kroppens celler, organer og DNA, noe som kan føre til ubalanse og sykdommer. Mobilstråling skader også kroppens DNA, som igjen kan føre til biologiske forstyrrelser, sykdom og kreft.

Video og kilde: Professor Olle Johanson fra Karolinska Universitet, Sverige.

Europarådets resolusjon om stråling og trådløs teknologi (2011)

I mai 2011 vedtok Europarådet en omfattende resolusjon (1815) om radiofrekvent stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi. Av hensyn til folkehelsen ble de 47 medlemslandene oppfordret til å redusere befolkningens eksponering for stråling så mye som mulig – spesielt for barn og unge.

Det ble spesielt anbefalt:

• Å gjennomføre informasjonskampanjer om helsefarene ved radiofrekvent stråling.
• Å begrense barns bruk av mobiltelefon på skoleområdet.
• Å unngå bruk av trådløse nettverk i klasserom og skoler.
• Å fastsette nye, lavere grenseverdier for radiofrekvent stråling.
• Å fremme utviklingen av trådløs teknologi som er mindre skadelig for helsen.

Kilde: Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE)

Gravide kvinner som bruker mobiltelefon daglig har 40–54 % høyere risiko for å få barn med atferdsproblemer (2008)

World Health Organization (WHO) har påpekt behovet for mer forskning på effekten av radiofrekvente felt på barn. Forskerne i denne studien undersøkte sammenhengen mellom eksponering for mobiltelefoner under og etter svangerskapet og atferdsproblemer hos barn. Statens Serum Institut i Danmark rekrutterte mødre tidlig i svangerskapet, og da barna ble 7 år, ble mødrene bedt om å besvare spørsmål om barnas helse, atferd og eksponering for mobilbruk. Mødrene vurderte barnas atferd ved hjelp av spørreskjemaet “Strength and Difficulties Questionnaire”.

Konklusjonen var at eksponering for mobiltelefoner under svangerskapet – og i mindre grad etter fødsel – var forbundet med økt risiko for atferdsproblemer som emosjonelle vansker og hyperaktivitet i skolealder.

Kilde: UCLA University, USA

Risiko for å utvikle EHS (elektromagnetisk hypersensitivitet)

I en risikovurdering utført av European Commission anslås det at mellom 3–10 % av Europas befolkning lider av EHS. Den danske EHS-foreningen har publisert en rapport om elektromagnetisk hypersensitivitet i Danmark.

Les mer om EHS her.

Vitenskapelig erklæring: Seletun-erklæringen (2010)

I en vitenskapelig publikasjon advarte syv uavhengige forskere fra USA, Sverige, Israel, Hellas og Russland mot radiofrekvent stråling, basert på tydelige bevis for helseskadelige effekter. De oppfordret verdens regjeringer til å ta drastiske, forebyggende tiltak. Forskerne understreket behovet for:

• Nye grenseverdier for radiofrekvent stråling: De eksisterende grenseverdiene for mobilstråling er minst 50 000–60 000 ganger for høye. Det er funnet helseskader som kognitiv svekkelse, kreft og svekket immunforsvar ved langt lavere nivåer. Forskerne anbefaler en ny grenseverdi på maksimalt 0,00017 watt/m².
• Råd om trådløse enheter: Mobiltelefoner bør holdes unna hodet og kroppen, og ledningsbaserte hodetelefoner bør brukes. Trådløse fasttelefoner og Wi-Fi bør erstattes med kablede løsninger, spesielt i skoler.
• Fokus på sårbare grupper: Gravide, fostre og barn er spesielt utsatt for skadevirkninger fra radiofrekvent stråling. De bør ikke bruke mobiltelefoner eller oppholde seg i nærheten av trådløse enheter.
• Frisoner: Befolkningen – spesielt sårbare grupper – bør ha tilgang til offentlige steder og transportmidler uten skadelig stråling.

Kilde: NCBI – National Center for Biotechnology Information, USA
Les mer i Seletun Statement 2010

BioInitiative: Stor uavhengig forskergruppe (2007)

I 2007 gikk ni ledende og uavhengige biofysiske forskere sammen i det internasjonale prosjektet “BioInitiative”. De gjennomgikk et stort antall studier på feltet, og konklusjonene deres var bekymringsfulle.

De advarte mot omfattende helserisikoer fra mobilstråling, som hodepine, søvnproblemer, svekket immunforsvar, forstyrret nervesystem og kreft. De anbefalte blant annet en kraftig reduksjon i grenseverdiene for stråling.

I rapporten gjennomgikk teamet over 2000 studier. Blant forskerne var: David Carpenter (USA), Zoreh Davanipour (USA), David Gee (Danmark), Lennart Hardell (Sverige), Olle Johansson (Sverige), Henry Lai (USA), Kjell Hansson Mild (Sverige), Eugene Sobel (USA), Zhengping Xu (Kina) og Guangdin Chen (Kina).

Kilder: BioInitiative-rapporten
NCBI – National Center for Biotechnology Information

Barn absorberer mer mobilstråling enn voksne (2006)

Studier viser at barn absorberer opptil 60 % mer mobilstråling enn voksne. Mange foreldre tenker ikke over helserisikoen når barna sitter med nettbrett eller mobil i flere timer. Internasjonal forskning viser imidlertid at vi bør være oppmerksomme på elektromagnetisk stråling fra slike enheter, spesielt når de er tilkoblet internett. Barn og ungdom har tynnere vev, bein og hodeskalle, og deres celler og nervesystem er fortsatt under utvikling.

Kilde: Electromagnetic absorption in the head of adults and children

Mobilbruk reduserer barns kognitive evner (2011)

Russisk forskning viser at barn som bruker mobiltelefon blir mer slitne og får redusert kognitiv funksjon sammenlignet med barn som ikke bruker mobiltelefon.

Kilde: Electromagnetic Health.org

Mobiltelefoni og søvnforstyrrelser (2011)

Studien bekrefter tidligere funn: Mobilstråling påvirker hjernebølger og kan endre søvnmønsteret.

Kilde: NCBI – National Center for Biotechnology Information, USA

Mobilbruk påvirker tenåringers søvn (2008)

Studien viser at tenåringer som snakker i mobiltelefon mer enn 15 ganger daglig og sender over 15 tekstmeldinger, sover dårligere og mindre enn de som bruker telefonen under fem ganger daglig. De har også større risiko for stress, uro og emosjonelle problemer.

Kilde: Science Daily

Mobiltelefoni påvirker søvn og kan føre til hodepine og depresjon (2007)

Studien viser at mobilstråling kan føre til mindre og dårligere søvn, samt mer hodepine og depresjon.

Kilder: PDF-studie, The Independent, UK

En studie fra 2002 indikerer at mobilstråling kan redusere melatoninnivået, som igjen kan føre til søvnproblemer.

Kilde: NCBI – National Center for Biotechnology Information, USA

Stråling og hjerterytmeforstyrrelser (2010)

En studie viser at basestasjonen til trådløse fasttelefoner (DECT) kan påvirke hjerterytmen.

Kilde: Havas-HRV-Ramazzini1.pdf

Mobilstråling dreper blodceller (2012)

En studie viser at mobilstråling kan føre til celledød i blodet. Etter åtte timers eksponering ble det observert opptil 37 % økt celledød.

Kilde: NCBI – National Center of Biotechnology Information

Mobilstråling og hjernebølger (2010)

En studie viser at mobilstråling (2G/GSM) endrer hjernebølgene hos 13–15-åringer.

Kilde: NCBI – National Center for Biotechnology Information

Mobilbruk og hodepine (2007–2004)

Studier viser økt forekomst av hodepine og søvnproblemer hos mobilbrukere.

Kilder: NCBI (2007), NCBI (2004)

Mobilstråling og stress (2011)

Studien viser at mobilstråling påvirker produksjonen av stresshormoner sterkt.

Kilde: Clinical Biochemistry

Mobilstråling og DNA-skader (2012)

Kortvarig eksponering for mobilstråling kan skade DNA i menneskelige hårsekker.

Kilde: NCBI

Mobilstråling og redusert sædkvalitet hos menn

Basert på resultater fra 10 anerkjente studier har forskere konkludert med at mobilstråling kan skade sædkvaliteten hos menn. Funn inkluderer blant annet:

• 47 % av menn som bar mobiltelefon i bukselommen hadde betydelig redusert sædkvalitet, mot 11 % i gjennomsnittsbefolkningen. (Technion University, Israel 2015)
• Menn som bar mobil i baklommen eller beltet hadde 11 % færre bevegelige sædceller. (Kilgallon 2005)
• Menn som brukte mobil intenst i fem dager opplevde 19 % reduksjon i sædaktivitet. (Davoudi 2002)
• Menn som snakket mer enn en time daglig i mobil hadde 17 % færre svært bevegelige sædceller. (Fejes 2005)

Kilde: Sammendragsartikkel om vitenskapelige studier på sædkvalitet og mobilstråling.

Studie: unge danske menn har lav sædkvalitet

En studie viser at sædkvaliteten blant unge danske menn har falt de siste 15 årene. Bare 23 % hadde optimal sædkvalitet, mens 27 % hadde så lav kvalitet at de sannsynligvis vil bruke lengre tid på å gjøre partneren gravid, sier overlege Niels Jørgensen ved Rigshospitalets Klinikk for Vekst og Reproduksjon.

Kilde: Jyllands-Posten, 8. juli 2012